Gjennom tidel�se morkne dr�mmer
I fuktig h�stvind ober landstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg, en fandens ridder

Glatt er runen p� det h�ye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheims muldne grind
Fortumlet av dette m�rke byggverk
Med r'vet gull fra lyets pakt
Brukt som spott til � senke
Deres murer

Vi grunder over dette riket
S� vakkert fylt med tidel�s skumring
Som en stjerne i tomsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid

Drott til himmels er det reist
Av tidens endel�se svarte minner
Stormbl�st ut av det sorte indre
Har bergflint rullet fra mo til kneist
Undring og angst samler seg i natten
I m�rket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem

Der sorg har beseiret alle gleder
Og bygd et land p� menneskets jord
Fylt med isklad prakt og heder